Øke bestillingskompetansen på veiledning

Trenger vi veiledning? Trenger vi den veiledningen vi har i dag? Og får vi de verdiene og resultatene ut av våre  tidsmessige, "danningskapital" og økonomiske ressursene vi bruker på veiledning?

Veiledning skjer i de lukket rom – og slik skal være det. Samtidig er veiledning et av de viktigste verktøyene en virksomhet har for å jobbe med bedriftskultur, psykososialt arbeidsmiljø og faglig utvikling.  Veiledning i  er et komplekst og sammensatt fenomen, som reiser mange viktige spørsmål knyttet til både intensjon, form og rammer.  Veiledning kan forstås som en faglig prosess som åpner for ulike perspektiver og handlingsvalg. Den har et iboende potensial til å fremme utvikling – men også til å virke mot sin hensikt. Når veiledning ikke er forankret i organisasjonens struktur og verdier, kan det føre til manglende læring, energilekkasjer og en tendens til å individualisere strukturelle utfordringer. Det er et maktforhold knyttet til bestillingen – altså hvem som definerer behov og innhold – er avgjørende. 

Ledelsen har et særskilt ansvar for å legitimere og prioritere veiledning, definere behov og sette tydelige rammer. Samtidig bør det også stille kritiske spørsmål:

• har vi veiledning?

• er den god nok?

• bidrar den til virksomhetens mål?

• og: er det på tide å prøve noe annet?
  
  

Hva jeg kan bidra med
Som veileder (og sosiolog) gjennom et helt yrkesliv har jeg vært opptatt av tematikken bestillingskompetanse og makt i veiledning. Flere foredrag og faglige innlegg på veilederutdanninger danner grunnlaget for min kompetanse på området. Dersom tematikken treffer, holder jeg gjerne et innlegg på et ledermøte, fasiliterer deler av en fagdag, gjennomfører en kartlegging eller utarbeider et statusgrunnlag. På den måten kan deres virksomhet gå informert og forberedt inn i møtet med dette viktige temaet.